Denne dagen begynte veldig tidlig, kl. 05.00 dro jeg og noen få andre
fra klassen ut til Aurland for å ro 2 færinger til Undredal, der vi skulle starte den
fantasitiske turen.
I Undredal ble vi møtt av Leif som fortalte oss om den lokale historien og om den
Isak ror med en høy fart |
vi også studenttemaer sånn at vi fikk et innblikk på naturbasert turisme.
Onsdag:
Vi skulle holde oss i dette området den dagen, og det som først og fremst sto på planen var å besøke Botolf på andre siden av fjorden. Han fortalte oss om hans liv både nå og hvordan det hadde vært før i tiden.
Tom liker å ro |
Etter dette besøket fikk vi muligheten til å gjøre stort sett det vil ønsket, så vi i båten ble enige om å ro rundt å se og bade, rett og slett bare kose oss i den vakre omgivelsen. Kveldene bestod stort sett av matlaging og lek med en fotball. Ellers fanget vi krabber, som smakte veldig godt på kvelden.
Torsdag:
Den siste dagen var det bare den siste etappen inn til Gudvang som
gjenstod. Turen gikk kjempe fint, rolig vann og ”lite” vær, og det som er så utrolig
Meg selv prøver på et bulder, med myk landing |
alle utstyr med balltre og ingen regler, sier ikke mer :P Og den siste leken var ikke uten risiko den heller, med en pinne skulle vi slå bort en kniv fra en stolpe.
Faglig:
MÅL
· Kjenne historia til sognafæringen og korleis den vart brukt i Indre Sogn
· Kjenne til Kystledet og korleis bruke robåt i friluftsliv undervisning
· Gjennomføre trygg gruppeaktivitet på fjorden med robåt
· Gjennomføre studenttema med tema turisme, naturbasert turisme og
økoturisme
På denne turen fikk vi virkelig føle hvordan det var å være en naturbasert turist
med fokus på økoturisme. Mehmetoglu (2007) har definert økoturisme, ”det kan
sees på som en form for turisme so går ut på det å reise til relativt uforstyrrede
eller uberørte naturområder der ønsket er å beundre, studere og nyte landskapet
med dets plante- og dyreliv så vel som dets kulturelle egenskaper.” Ut ifra dette
kan jeg si at det var i denne kategorien vi falt under.
Som jeg nevnte tidligere brukte vi færinger som en måte å komme nærmere
naturen på. Og dette er også med på å skåne naturen for mye slitasje. En av de
største truslene mot naturen i området er erosjonen langs strandsonen på grunn
av all båttrafikk som skal ta flere 100 tusen tursiter inn hvert år. Det er nå gjort
tiltak mot dette, ved å senke fartsgrensen for ”store båter” der inne.
Målene for denne turen ble oppnådd følte jeg, men det var en hendelse som
vekte min oppmerksomhet. På vei inn i Nærøyfjorden ble bølgene så store etter
hvert at vann kom til tider inn i båten, og det var stor avstand mellom båtene. Så
i den sånn situasjon blinket det et lite gult lys hos meg.
Ellers tenkte jeg over at dette er en tur som stort sett de fleste kan gjøre om de
har tilgang på en færing. Ikke veldig fysisk krevende, men lønner seg å gjøre det i
en periode med god vær.
Referanse: Mehmet Mehmetoglu, Naturbasert Turisme, 2007, Fagbokforlaget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar