Frankrike/Spania

Den 18. November dro vi til Frankrike med skolen for å hovedsakelig drive med
klatring. Her var vi i 2 uker, før jeg å 5 andre i klassen fortsatte ferden til Spania.

Frankrike

De første 2/3 dagene der nede gikk med på å bli kjent med området og

Gaute i god drive opp en rute

klatrerutene i Châteauvert. I Frankrike merket jeg fort at klatringen var mer annerledes enn i Norge enn forventet. Den største forskjellen for min del var at i Frankrike har du så utrolig mange forskjellige løsninger ved en rute, i Norge blir situasjonen annerledes fordi ofte er det stort sett en eller få løsninger.

Torsdagen den første uka dro vi til en høydepark i Mèounes. Her fikk vi testen høydeskrekken vår. Det var spennende å se hvordan dette fungerte i Frankrike, fordi det finnes lite av det i Norge. Dette skulle også gi oss et innblikk på hvordan en Via Ferrata er, som er veldig populært i områder i alpene. Etter møte med høydeparken dro vi til Cassis som er en liten middelhavsby.

Dagene fram til Lørdagen gikk med til klatring og nivået steg gradvis, men jeg merket også at det var viktig å ikke gå alt for fort frem fordi da var det lett å få et ”slag i trynet”. På lørdagen dro noen av oss til Aix på lørdagsmarket som var en spennende opplevelse fordi noe sånt ser du sjeldent/aldri i Norge, jeg har aldri opplevd det i hvert fall.

Søndagen og mandagen gikk til mer klatring, og personlig fikk jeg prøvd meg på
noen vanskeligere ruter som jeg merket jeg måtte jobbe med utover uka.

Meg selv på en taubane i høydeparken

På tirsdagen den siste uka dro vi til Verdon som er Europas største Canyon. Dette
var meget spesielt, fordi jeg personlig aldri har opplevd noe sånt før. Vi gikk ikke
hele men vi fikk opplevd en del av den.

De siste dagene stod i klatring, og da var det å ta ut det siste du hadde igjen og
ta ruter du tidligere ikke klarte. På fredagen dro vi alle tilbake til Nice, noen
fløy tilbake til Norge mens andre ble igjen. ”Lena travels” (meg selv og 5 andre i
klassen som hadde sittet i bil sammen hele frankrike turen) dro til Spania for å utforske klatre mulighetene der.

Klatring i Spania, noe varmere:)

Spania

Vi dro først ned til Barcelona og var der en dag, deretter dro vi til La Mussara, fordi det var i det området vi skulle hovedsakelig klatre. Hele området het Costa Darauda. Klatringen i Spania merket vi faktisk var litt annerledes enn i Frankrike, i hvert fall ut ifra områdene vi klatret. Vi reiste litt rundt i området for å få med oss mest mulig på den uka vi var der nede. Og klatringen der nede var kjempe bra i likhet med Frankrike.


Faglig:

Under dette oppholdet fikk vi klatret veldig mye på kalkstein, som er noe helt
annet enn steinen du klatrer i Norge. Og du klatrer på limbolter stort sett hele
tiden, noe som er gunstig om du må snu. Vi fikk trent mye på å lage ”snu feste”
på grunn av at toppankeret stort sett var ”et øye” (metall ring). Det finnes mange
måter folk lager et snu feste på, men gjør du det ut ifra metoden er det sikrest.

I Norge verner vi mye naturområder, fordi vi har tradisjoner som sier at du skal
være i naturen på naturen sine premisser. Vi vil ha det så naturlig som mulig.
Sør i Europa og Frankrike er det ikke nødvendigvis sånn, her tilrettelegges det
stort for at mennesker skal komme ut i Naturen. Ved slå bolter inn i fjell og lage
trapper, dette blir forøvrig kalt ”Via Farrata”. Det er viktig å tenke over og lære
om sånne kulturelle forskjeller.

Er du interessert i klatring, ute etter nye opplevelser og inntrykk er dette virkelig
en tur jeg vil anbefale for de fleste.

Veileder Tur

Denne turen var jeg og Tom Lund veiledere for 4 andre elever på Høgskolen. Og
før turen var det vi som stod for planleggingen og hvor turen skulle gå. Dette
førte til at vi kunne være ganske kreative i valget. Det vi endte opp med var å gå
ifra Sogndal og helt til Anestølen, via Nuken, Grøssete og Torstadnakken.

Tirsdag:

Dagen begynte med at vi gikk i en samlet gjeng fra Sogndal sentrum og opp

En som driver å orienterer

til Nuken som er en topp på 919 m.o.h. Toppen ligger i gå avstand fra Sogndal sentrum og er veldig populær for turer og trening. På toppen delegerte vi litt oppgaver til deltakerne, som hovedsakelig gikk på orientering for å komme oss trygt til leirplass. Dette gikk fint og vi sørget for at alle i gruppen fikk prøvd seg som førstemann/kvinne. Ved leirplass satte vi opp gapahuk med bål plass. Vi lagde også ”sju steins ovn” fordi vi skulle lage pizza. Dette var noe nytt for meg, så ved å være veileder lærer du også nye ting.



Onsdag:

Denne dagen skulle vi til Grøssete for å slå leir der, en ganske kort etappe så vi
hadde god tid. Under denne dagen fortsatte vi å fokusere på Kart og kompass
(orientering), men tok det da et steg videre. Vi hadde mange pauser med

Sju stens ovnen vi lagde, ble veldig fornøyd.

diskusjoner underveis som det var mye læring i. Når vi kom frem til Grøssete
tok det litt tid før vi fant et fint sted å sette opp gapahuk, på grunn av litt mer
variert terreng. Det var ikke nok busker i området så vi måtte kutte ned i område rundt
og lage gapahuken helt fra starten, noe som jeg tror alle hadde læring av. Denne kvelden
lagde vi en stor bål plass og stort bål fordi vi skulle lage maten på bålet.

Torsdag:

Dette skulle vise seg å bli den mest krevende dagen, og den ble lang. Vi
skulle over Torstadnakken på litt over 1500 m.o.h. og ned på andre siden til

Toppen på Torstadnakken

Anestølen. Til sammen gikk vi ca. 1800 høydemeter den dagen ,800 meter opp og 1000 meter ned. Det ble en flott dag med god utsikt på toppen. Vi tok enda et steg videre med kart og kompass denne dagen for å få en fin progresjon på de tre dagene vi var ut. Ned fra Torstadnakken gikk vi over en stor rygg, som var veldig interessant, men ikke veldig krevende. Når vi skulle begynne på selve nedstigningen ble det ganske bratt og det ble en liten utfordring å finne rett passasje ned.

Faglig:

Som veiledere på denne turen valgte jeg og Tom en Abdikratisk og demokratisk
lederstil, (Priest and Gass, 2005).Dette er på grunn av at det er mye læring for
deltakerne ved disse to lederstilene. Fordi du lar deltakerne få prøve og evt. feile,
det er med dine egne erfaringer du lærer best.

På denne turen kunne vi se mye likheter med teori som er skrevet, spesielt på
grunn av gruppen vi var. Det var relativt nye fjes, så vi kjente ikke hverandre så
godt. Dette kom tydelig frem i de 5 fasene som Priest and Gass (2005) beskriver:

1.Orienteringsfasen
2.Konfliktfasen
3.Tilnærmingsfasen
4.Utøvende fase
5.Bekreftelsesfasen


Som veileder på en sånn tur som dette, må du mestre basis ferdighetene i
friluftsliv, som ”kart og kompass”, leirliv, osv. Og du må være sikker på deg selv
og ta riktige avgjørelser når det trengs. Ellers er dette en tur som de fleste kan
gjøre, kanskje over 1 dag ekstra i og med at siste dagen ble ganske lang.

Referanse: Priest and Gass, Effective Leadership in adventure programming, 2005

Vakre Nærøyfjorden

Tirsdag:
Denne dagen begynte veldig tidlig, kl. 05.00 dro jeg og noen få andre
fra klassen ut til Aurland for å ro 2 færinger til Undredal, der vi skulle starte den
fantasitiske turen.

I Undredal ble vi møtt av Leif som fortalte oss om den lokale historien og om den

Isak ror med en høy fart

lokale osten som har blitt laget der i lang tid, som mange turister kommer for å smake vært år. Etter å ha hørt på Leif fortelle og synge var det på tide å komme seg inn i Nærøyfjorden. Når vi rodde inn til Undredal var vannet helt stille og null vind, men inn til Nærøyfjorden ble situasjonen noe anna. Det ble mye vind og etter hvert større og større bølger, noe som gjorde det veldig vanskelig å ro færingene. Vi byttet hele tiden på å ro sånn at alle fikk kjent på hvordan det var å ro en færing, noe som var interessant, fordi vi fikk kjenne litt på kroppen hvordan ferdselen i fjordene var noen 100 år tilbake i tid. Halvveis inne i fjorden kom vi til Dyrdal, der skulle vi tilbringe 2 netter inne i et forlatt skolebygg. Her hadde
vi også studenttemaer sånn at vi fikk et innblikk på naturbasert turisme.

Onsdag:
Vi skulle holde oss i dette området den dagen, og det som først og fremst sto på planen var å besøke Botolf på andre siden av fjorden. Han fortalte oss om hans liv både nå og hvordan det hadde vært før i tiden.

Tom liker å ro 

Han er en artig mann og hadde veldig mye interessant å komme med. Han fortale oss hvordan det var å drive gården før i tiden, og kampen hans mot fylkesmannen om verning av området rundt i Nærøyfjorden. Nå for tiden har han laget et museum sånn at turister for turister å se.

Etter dette besøket fikk vi muligheten til å gjøre stort sett det vil ønsket, så vi i båten ble enige om å ro rundt å se og bade, rett og slett bare kose oss i den vakre omgivelsen. Kveldene bestod stort sett av matlaging og lek med en fotball. Ellers fanget vi krabber, som smakte veldig godt på kvelden.

Torsdag:
Den siste dagen var det bare den siste etappen inn til Gudvang som
gjenstod. Turen gikk kjempe fint, rolig vann og ”lite” vær, og det som er så utrolig

Meg selv prøver på et bulder, med myk landing

fint med å ro færinger i sånn områder er at du vil se naturen på en helt annen måte, og du vil få god tid til å ta inn så mye inntrykk og opplevelser som mulig. Når vi kom i land på Gudvang ble vi møtt av noen vikinger i en liten viking landsby. Der fikk vi fortalt om alt fra før i tiden til de nye planene de hadde for landsbyen sin, som var veldig imponerende. Vi fikk også brynet oss på noen viking leiker. Som Bue skyting, og noe som lignet mye på Rugby bare mer brutalt,
alle utstyr med balltre og ingen regler, sier ikke mer :P Og den siste leken var ikke uten risiko den heller, med en pinne skulle vi slå bort en kniv fra en stolpe.

Faglig:

MÅL
· Kjenne historia til sognafæringen og korleis den vart brukt i Indre Sogn
· Kjenne til Kystledet og korleis bruke robåt i friluftsliv undervisning
· Gjennomføre trygg gruppeaktivitet på fjorden med robåt
· Gjennomføre studenttema med tema turisme, naturbasert turisme og
økoturisme

På denne turen fikk vi virkelig føle hvordan det var å være en naturbasert turist
med fokus på økoturisme. Mehmetoglu (2007) har definert økoturisme, ”det kan
sees på som en form for turisme so går ut på det å reise til relativt uforstyrrede
eller uberørte naturområder der ønsket er å beundre, studere og nyte landskapet
med dets plante- og dyreliv så vel som dets kulturelle egenskaper.” Ut ifra dette
kan jeg si at det var i denne kategorien vi falt under.

Som jeg nevnte tidligere brukte vi færinger som en måte å komme nærmere
naturen på. Og dette er også med på å skåne naturen for mye slitasje. En av de
største truslene mot naturen i området er erosjonen langs strandsonen på grunn
av all båttrafikk som skal ta flere 100 tusen tursiter inn hvert år. Det er nå gjort
tiltak mot dette, ved å senke fartsgrensen for ”store båter” der inne.

Målene for denne turen ble oppnådd følte jeg, men det var en hendelse som
vekte min oppmerksomhet. På vei inn i Nærøyfjorden ble bølgene så store etter
hvert at vann kom til tider inn i båten, og det var stor avstand mellom båtene. Så
i den sånn situasjon blinket det et lite gult lys hos meg.

Ellers tenkte jeg over at dette er en tur som stort sett de fleste kan gjøre om de
har tilgang på en færing. Ikke veldig fysisk krevende, men lønner seg å gjøre det i
en periode med god vær.

Referanse: Mehmet Mehmetoglu, Naturbasert Turisme, 2007, Fagbokforlaget.

Klatrekurs på Gol, og NF grunnkurs fjell i Hemsedal

Den første turen vår i år som B3 student i Sogndal gikk til Gol (Rottenheim) på klatre kurs, og NF

grunnkurs fjell i Hemsedal som forgikk utenfor skolen som jeg hadde bestemt meg for å ta.

MÅL

· Kjenne til de grove trekk i buldrehistoria

· Kjenne til fenomenet buldring og hvordan denne aktiviteten kan brukes i

   vegleiingssammenheng

· Tilegning av trygg ferdsel kring lavlandsklippe

· Gjennomføre trygg gruppeaktivitet på lave klipper/klatrevegg med taubruk

· Kunne formidle gode sikringsrutiner ved klatring på klippe og ved rappell

Roger i klassen som setter en kamkile

Mandag 23. August:

Dagen startet med oppmøte ved skolen kl 0800, for delegering av utstyr og inndeling av 2 grupper som vi fulgte resten av kurset. Jeg kom på gruppe 2 som skulle ha om standplass, rappell og sette naturlige sikringer. Dette viste seg å bli en veldig lærerik dag for meg, fordi det var nettopp dette jeg ville ha ut av kurset. Vi hadde også veldig lite vær denne dagen sånn at motivasjonen var på topp. Været resten av uka skulle kanskje vise seg til å bli et lite problem med henhold til klatringen. Veggen var tørr denne dagen så jeg fikk også tid til å få klatret litt og satt noen naturlige sikringer (med topptau selvsagt). Jeg fikk også ledet litt på bolter.

Tirsdag 24. August:

Som gruppe 2 skulle vi buldre denne dagen, men det måtte vi forandre litt på fordi dagen regnet

litt bort, som er veldig ugunstig når du skal buldre. Det vi gjorde istedenfor var alternative

øvelser ved klatre feltet. Dette skulle vise seg å bli veldig nyttig repetisjon. Vi lagde forskjellige

taljer og brukte fantasien får med bruk av tau, karabiner, slynger og klemknuter. Dett var veldig

spennende og det stilte litt krav til vår kreativitet. Vi ble også delt inn i små grupper for å øve på

forskjellige momenter, som toppanker og nedfiring av hverandre.

Onsdag 25. August:

Denne dagen ble været ganske bra så vår gruppe fikk buldret hele dagen. Dette ble ganske nytt

Tove i god flyt opp et bulder

for meg, jeg har buldret en del inne, og etter å ha erfart begge variantene må jeg si at de er veldig forskjellige. For det første merket jeg at det å buldre ut på stein har en mye større på kjenning for fingrene, noe som skulle vise seg å bli et problem for meg på slutten av dagen. Men å buldre ute er også veldig gøy og lærerikt, bare på en litt annen måte. Vi fikk prøvd oss på veldig mangeforskjellige steiner og problemer, og ikke alle var like lette. Nesten alle bulderne var ulike på en måte, der du måtte prøve nye teknikker og finne nye løsninger hele tiden, og det gjorde det veldig interessant og spennende. Personlig klarte jeg en 5 +, men jeg må innrømme at graderingen var

litt merkelig.

Torsdag 26. August:

Vi fikk klatret litt denne dagen, men i overheng på grunn av regent. Det hadde jeg ikke gjort

ute før, så ble en utfordring. Vi som prøvde kom ikke helt opp, men personlig følte jeg at jeg fikk

presset meg litt psykisk og fysisk på den ruten. Ellers fikk vi prøvd oss litt på momenter vi ville

selv. Etter denne dagen ble det også en evaluering.

NF Grunnkurs fjell:

Dette var et kurs som jeg hadde bestemt meg for å ta før kurset med skola, og som jeg også var

veldig glad for at jeg tok.

Målet for kurset:

• Farer tilknyttet fjellklatring

• Naturlige sikringer

• Føringstandplass på naturlige sikringer

• Ulike sikringsmidler

• Talje/heise kamerat

• Taulagsrutiner på flere taulengder

• Å være en god nr 2, klatre trygt flere taulengder

Kurset foregikk i Hemsedal, og var veldig lærerikt for meg. Vi hadde en dag på skurvefjell, der

vi fikk klatret 3 taulengder, og en dag i ”Ura” med trening på å gå flere taulengder i relativt

flatt terreng. Og en siste dag på Kvam i Sogndal. Dette er noe jeg ønsker å drive mer med og

opprettholde det jeg har lært.

Faglig:

Dette var en tur med utrolig mye læring, i hvert fall for min del. Jeg føler at alle målene som ble

satt for denne turen ble nådd. Før turen hadde jeg håpet på å få lære meg å sette egne naturlige

sikringer for å evt. kunne arbeide å øve mer på dette for meg selv senere. Dette var også noe av

det første vi begynte med, så jeg fikk med meg hvordan best mulig sette en naturlig sikring.

Vi lærte også andre elementer som:

- ”Snu Feste”

- Rappell og hvordan det skulle gjøres med en videre rappell

- Fire og sikre fra topp

- Sette standplass på en riktig måte

- Buldre teknikker

Mye deler av kurset følte jeg gikk på å sette en god standplass som har 3 viktige faktorer ved

seg, ”2 uavhengige punkter”, ”utlignet” og ”stabilisert”. (Tronstad, 2007)

Den dagen det regnet, gjorde vi alternative øvelser med tau og sikrings utstyr, dette åpnet øynene

mine litt for hva som faktisk er mulig å gjøre med litt kreativitet. (Men så klart må du gjøre ting

på en riktig måte ved bruk av ”Metode”).

Jeg kan nevne at en sånn tur/kurs egner seg for mennesker som er interessert og ønsker å drive

videre med dette. For å kunne drive med dette som et yrke, og kunne holde kurs mener jeg at dette skal sitte

automatisk. Du skal ikke måtte tenke over hvordan ting skal gjøres. Det er viktig å være sikker

på seg selv, og vite at dette er riktig måte. En må også være flink pedagogisk for å kunne formidle

dette videre på en bra måte. Og holde seg til metodene er viktig, men samtidig vite når det er ok å

gå litt bort ifra de.

Referanse: Stein Tronstad, Innføring i klatring, 2007,